Ny video-app utfordrer sosiale medier

(Bloggoppgave 4)

Den norske gründeren Hanna Aase har lansert sosial-appen Wonderloop som tar mål av seg til å gi et mer virkelighetstro bilde av det enkelte menneske enn hva andre sosiale medier kan tilby.

Ved hjelp av at den enkelte bruker viser seg fram gjennom en video er et av mange mål at det skal være enklere for folk å ta kontakt med mennesker som i utgangspunktet er ukjente for hverandre.

Featured image
Slik ser appen ut på Iphone. (Skjermdump Wonderloop.me)

– Min konklusjon er at mennesker alltid ønsker å se hvordan en person virkelig er før man ønsker å knytte forbindelse i det virkelige liv, sier Hanna Aase til New York International.

Det nye med Wonderloop som sosialt medium er at det er selve profilen til brukeren som er en video. Der skal man altså presentere seg selv på 20 sekunder. Ikke gjennom tekst eller stillbilder, slik det er vanlig på for eksempel Facebook og LinkedIn.

Kan Wonderloop, i større grad enn andre sosiale medier, få mennesker til å stige ut av det virtuelle nettverket og ta kontakt med hverandre i det virkelige liv?

I så fall hvorfor?

Jeg vil kort drøfte disse spørsmålene ved hjelp av en sammenligning av hvordan brukerne presenterer seg på Facebook og LinkedIn.

Facebook

Det største av alle sosiale medier er bygget opp som et rent vennenettverk. De som tilhører den innerste sirkelen kjenner man godt og omgås gjerne ofte i det virkelige liv. Litt lenger ute finnes venner eller familie som man sjelden treffer.

Featured image
I en facebookprofil dominerer modalitetene stillbilde og skritlig tekst. Disse meningsressursene gir god mulighet til å presentere et polert bilde av seg selv. (Skjermdump forfatterens facebookprofil)

I den helt perifere kretsen av facebookvenner finnes klassekamerater fra barneskolen, kontakter av typen venners venner og andre som du så godt som aldri møter.

Har du – egentlig – blitt bedre kjent med dem på Facebook? Inviterer deres selvpresentasjon gjennom profil og oppdateringer til at du møter dem i det virkelige liv?

Mye taler for at Facebooks funksjon først og fremst er å føre folk sammen i et virtuelt univers og gi muligheten for dialog i tillegg til å titte litt på hva andre driver med.

LinkedIn

Dette sosiale mediet er ofte kalt Facebook for næringslivet. De nettverksmessige strukturene som bygges opp ligner på Facebook, men formålet med LinkedIn er et ganske annet. Samfunnet brukes til å samle profesjonelle kontakter og forretningsforbindelser. Det kan benyttes av brukerne til å finne jobber, rekruttere arbeidstakere og til å bli oppdaget innen sitt fagfelt.

Featured image
Modaliteten skrevet tekst har kanskje den sterkeste affordansen på LinkedIn. (Skjermdump av LinkedIn-profil. Bruk av illustrasjon er godkjent av profilens eier.)

Helt sentralt i den enkelte brukers profil er CV-en. På mange måter blir dette den fremste salgsplakaten på LinkedIn. CV-en forteller brukerens historie og posisjonerer ham.

Noe av hensikten bak LinkedIn er at brukerne også skal knytte kontakt i det virkelige liv. Man presenterer seg og knytter bånd på nettet, og møtes om man for eksempel ønsker å samarbeide om et prosjekt. En viktig møteplass LinkedIn også legger opp til er jobbintervjuet.

Men hvor godt grunnlag har man for å vite hvordan en person virkelig er, basert på statiske modaliteter som skriflig tekst og bilde?

Kunne en videoopresentasjon gjøre prosessen tryggere for rekrutteringsbyråer og arbeidsgivere før de kaller inn til intervju?

Wonderloop

Dette er hva Wonderloop ønsker å gjøre noe med. Gründeren Hanna Aase har klokketro på at når man har sett hverandre på en kort men personlig videosnutt, da er den første isen brutt.

Hvorfor er det slik?

Mye taler for at videomediets multimodalitet har sterkere affordans til å nærme seg naturlig, menneskelig kommunikasjon. Møtet oppleves tettere på fordi man får observere flere av den andre personens meningsressurser i funksjon når innholdet er dynamisk.

(Klikk på vinduet for å se Wonderloops egenpresentasjon av prosjektet)

Levende bilde og lyd er nærmere den virkelige verdens kommunikasjon. I tillegg får en rekke nye modaliteter også spille ut; tonefall, dialekt, ansiktsmimikk og gester.

Statiske modaliteter som skrftlig tekst og ikke minst stillbildet representerer kun et frosset øyeblikk av virkeligheten. Dette kan gi opphav til konnotasjoner som ikke nødvendigvis representerer personen slik han egentlig er. En videopresentasjon kan korrigere slike assosiasjoner ganske umiddelbart.

Selvsagt gir heller ikke en videopresentasjon et uredigert bilde av en person. Og selvfølgelig kan uheldige konnotasjoner oppstå i møte mellom sender og mottaker også her. Men i det minste er man et skritt nærmere virkeligheten.

Et sosialt medium som Wonderloop er spennende i seg selv, men kanskje kan det aller best få spille ut sin funksjonalitet som et supplement til eksisterende samfunn som Facebook og LinkedIn.

Advertisements

Interaktive muligheter skjult bak en front av nyheter

(Bloggoppgave 5)

NRK er en stor, profesjonell aktør som i første rekke formidler informasjon etter transmisjonsprinsippet. Samtidig legges det på nettsiden godt til rette for at bruker kan konsultere innholdet.

Jeg tenker at å observere selve nyhetsstrømmen slik den presenteres av sender (transmisjon) eller å selektivt oppsøke enkeltnyheter (konsultasjon), er brukers A-scenario på denne nettsiden.

Featured image
Framsiden til NRK.no innbyr ikke umiddelbart til avanserte former for interaktivitet. Likevel skjuler det seg mange muligheter om man dykker litt dypere. (Alle bilder i artikkelen: Skjermdump NRK.no)

Selv om også dette involverer noe interaktivitet (samspill mellom brukeren og senders informasjonssystem), er det andre innholdselementer som i enda større grad inviterer til brukermedvirket interaktivitet, slik vi har sett internett utvikle seg det siste tiåret.

Disse nye nivåene av brukermedvirkning har ført til at man ikke kan kategorisere internetts tekster etter tradisjonelle sjangerbegrep. Det er nødvendig å tenke sjangerbevissthet etter helt nye akser, som ikke nødvendigvis kan analyseres uten å forstå tekstenes egenartede spillerom

Kommentering

Under en del av artiklene på NRK.no åpnes det for kommentarer fra leserne:

Featured image
Innholdet i kommentarfelt kan karakteriseres som kommentering. Ganske ofte kan meningsutvekslinger gjøre at kommenteringen glir over i sjangeren dialog.

Her kan leseren poste sin egen kommentar til artikkelen, noe som kan være interessant for andre lesere å observere, og i noen tilfeller tilføre andre perspektiver på artikkelens innhold.

Kommentarer kan noen ganger tilføre den opprinnelige publiserte teksten ny mening eller gjøre at den fremstår i et helt annet lys. Artikkelen kan dermed ha blitt rekontekstualisert.

Kommentering er en sjanger hvor tekster produseres av kollektive brukere av nettstedet. Altså at hvem som helst kan poste et innlegg basert på hva andre har skrevet. Samtidig leses (distribueres) dette av informasjonssenteret, i dette tilfellet NRK, fordi de er interessert i hvordan brukerne responderer på artikkelen.

Noen ganger kan kommentering spore helt av og bli til diskusjoner om andre tema. Da har teksten karakter av dialog mellom eksterne parter, og er både produsert og distribuert av individuelle brukere.

Registrering

NRK har funksjonalitet for å tipse redaksjonen om nyheter:

Featured image
Registreringen av nyhetstips omfatter blant annet emnefelt, tekstfelt og oppfordring om å legge igjen kontaktinfo slik at NRK kan henvende seg for å få flere opplysninger om saken.

I dette eksempelet på registrering gir informasjonssenteret leseren mulighet til å tipse saker han mener NRK burde skrive om. Selve teksten (innholdet) produseres av den individuelle leseren, og NRK innhenter (distribuerer) informasjonen fordi det hovedsakelig er NRK som har interesse av den.

Epost-knappen (vises på bildet nedenfor) har også en form for interaktivitet som vi kan betrakte som registrering. Fordi brukeren her kan ta opp hvilken tematikk som helst (ikke bare nyhetstips), legger den rammer for litt friere kommunikasjon. Likevel er det snakk om registrering fordi den ikke involverer andre enn informasjonssenter og individuell bruker.

Syndikering

NRK gir mulighet for at leseren kan direktepublisere på Facebook, Twitter og Google+:

Featured image
Knapper for publisering av NRKs sak til sosiale medier finnes på alle nyhetssider og en flere andre malsider på NRK.no

Som mange av dagens informasjonssentre har NRK.no innebygget funksjonalitet for at brukeren kan publisere saker direkte på sin profil i sosiale medier. Dette kan i sin tur føre til økt trafikk for NRK dersom brukerens venner eller følgere i sosiale medier finner saken interessant og klikker på lenken.

At tekster som her distribueres i mange kanaler kalles syndikering. Syndikering har funnet sted også i tradisjonelle, analoge medier, men internett har gjort prosessen så mye enklere at dette i dag er et av de vanligste spillerommene for nettsamtaler.

RSS-funksjon kan også betraktes som syndikering:

Featured image
Å abonnere på en publiseringsstrøm gjennom RSS, flytter innhold fra én nettside automatisk over på en annen nettside.

At kollektive brukere distribuerer (oppsøker, eller leser) syndikert innhold kan skje på flere måter. For RSS-funksjonen sin del betyr det at innhold fra NRK her kan distribueres på alle nettsider som bestiller det, til disse sekundære nettsidene sine brukere.

Spill

Dataspill kan inneholde flere av nettsamtalens nye spillerom, integrert i en og samme brukerplattform:

Featured image
På NRK Super finnes mange online-spill som henvender seg til barn.

Dataspill var et av de første datamaskin-opererte produktene som introduserte kompleks interaktivitet til alminnelige brukere. Skal man følge teorien om internetts nye sjangre, eller kommunikasjonsformer, blir det umulig å plassere de online-baserte spillene i én enkelt kategori.

Dersom spilleren spiller kun mot seg selv og dermed benytter seg av informasjonssenterets ferdiglagte algoritmer, foregår en form for konsultasjon. Dersom spillet involverer samarbeid mellom enkeltbrukere kan vi snakke om en slags dialog. Om spillet har karakter av samarbeid mellom kollektive brukere ligner samtalen kanskje mest på en variant av kollaborasjon.

Til og med emergens kan oppstå: Min datter spiller ofte Minecraft sammen med venner. I samarbeid bygger de diverse byggverk av små elementer som for eksempel mursteiner. Hvert enkelt mikroelement har isolert sett begrensent mening, men når huset eller bondegården er ferdig, har det på makronivå oppstått et produkt som ingen av dem hadde kunnet forutse.

Jeg kunne sikkert pekt på enda flere interaktive elementer på NRK.no. Likevel illusterer eksemplene ovenfor i sum at en nettside fra en tidligere tradisjonell transmisjons-leverandør har utviklet seg til en mangfoldig samling interaktive elementer som tar i bruk mange av de nye nettsamtalenes spillerom.

#haterfasaderipåinstagram

(Bloggoppgave 1)

Nå har de unge altså to profiler i det sosiale mediet Instagram. (Hvem av oss voksne kunne vel ikke tenke oss to profiler på Facebook også)?

NRK Nordland omtaler den siste trenden blant ungdommer på sosiale medier: Facebook er ut, Instagram er inn – men bare om du har to personligheter!

Har en annen tekstforståelse

Ungdommer mye raskere enn oss voksne til å adoptere nye medier og kommunikasjonsformer. Mens vi drasser med oss tradisjonell tekstforståelse og sjangeroppfatning og kanskje lite grann teknologiangst, vokser de unge helt uanstrengt inn i virtuelle universer som en del av oppveksten.

Derfor blir de trendsettere. Og alt skjer raskt. Mens Facebook for noen år siden var de unges tumleplass er for eksempel Snapchat og Instagram naturlige steder å utfolde seg nå.

Featured image
Trenden er én offentlig profil og én lukket profil. (Skjermdump NRK.no)

Da ungdommene tok i bruk Instagram opplevde de at de kom til en fri verden uten reklame og fiksfakserier hvor fokuset var på å dele mobilbilder med hverandre.

Blir gradvis overfladisk

Å få mange følgere er i starten kult og gir kanskje status. Men proporsjonalt med antall venner blir bildene som formidles mer og mer polerte og perfekte. Hvor lenge er det gøy å ikke kunne være seg selv?

Featured image
Hvor lenge vil Instagram være ungdommenes foretrukne valg? (Skjermdump Instagram fremside)

– På den private, lukkede profilen min er alle følgerne nære venner. Der kan du vise dine mindre attraktive sider, sier 10-klassingen Vebjørn Berg til NRK Nordland.

Les også: Snapchat og Facebook gjør oss overfladiske

Trenger eget rom

Kanskje er det ikke så rart. Da Instagram ble for alminnelig og brukerne for mange, ble det naturlig å søke til et annet rom hvor de kunne få være i fred. Akkurat slik som ungdommer gjør i det virkelige liv når de samles og lukker omgivelsene ute for å få være sammen med likesinnede.

I dette tilfellet ble det ikke et nytt sosialt medium, de skapte bare et nytt fellesskap innenfor Instagram.

Les også: Barn er flaue over foreldrene

De bruker fortsatt den åpne profilen for å tegne det ideelle bildet av seg selv utad, men i det lukkede rommet viser de frem kviser, dobbelthaker og eksperimentelle bilder.

– Det er for mange foreldre på Facebook, sier ungdommene til journalisten fra NRK.

Og det er vel dette det aller mest handler om; at ungdommer har behov for å holde en del av livene sine skjult for voksne og aller mest for foreldrene sine.

Være ærlige

Kanskje vet utviklerne at nye medieløsninger dette godt. At de må gi de unge rom for å være seg selv. Alderens egen sosiale dynamikk må få spille ut. De må selv få avgjøre hva som er kult. Og kanskje er det dette som avgjør om et sosialt medium klarer å holde på ungdommene; at de finner et rom de kan føle seg hjemme i. Og være ekte mennesker.

Featured image
En av mine egne Facebook-oppdateringer. Jada, fokuset er på perfekte opplevelser. Her egenfisket kveite.

Det er ikke så forskjellig fra oss voksne. Vi reagerer kanskje også på fasaderiet i sosiale medier. Det er ikke lett å være helt seg selv på Facebook. Kanskje føler også vi behov for å vise de ærlige sidene av livet.

Men voksne er treige til å respondere. Ungdommene snur seg rundt så mye raskere. Derfor blir de trendsettere på sosiale medier.

Sosiale medier påvirker journalistikken

(Bloggoppgave 2)

Gjennom det siste tiåret har sosiale medier gått fra å være bortimot ukjente fenomener til å oppta timer av folks bevissthet hver eneste dag.

Fremveksten har tvunget etablerte medier som nettaviser og TV til å tenke nytt. Svaret på utfordringen har til dels vært å inngå et symbiotisk forhold til de nye mediene.

Som journalist og medieleder har jeg selv følt fremveksten av de nye mediene på kroppen. I denne teksten vil derfor kvalifiserte antagelser danne grunnlaget for drøftingene.

Å sette dagsorden med selvtillit

Aviser, TV og nettaviser har alltid vært opptatt av sin egen dagsordenfunksjon i samfunnet. Medias makt har nok objektivt sett vært viktig, men den har ikke minst vært elsket av journalistene selv. Står denne posisjonen for fall? Utfordrer sosiale medier dagsordenfunksjonen til de tradisjonelle mediene? Eller er det snarere journalistenes egen selvtillit som trues?

Mye kan tyde på at svaret på begge spørsmålene er ja.

Å være nummer to

En av de tydeligste tendensene i den nye tiden er at nettavisene ikke lenger kan regne med å være først ute med hendelsesnyheter. Kjører toget mellom Oslo og Bergen av sporet vil sannsynligvis en eller annen av togpassasjerene rope det ut på Facebook før journalistene rekker å publisere nyheten.

Lignende vil kunne skje i nær sagt alle situasjoner der publikum er tilstede med en mobiltelefon. De er først ut. Journalistene og pressefotografene er blitt nummer to.

Featured image
En tipser sendte dette bildet til avisen før pressefotografen overhodet rakk å rykke ut. (Skjermdump fra bt.no)

En respons på dette er at redaksjonene bruker leserne som reportere. Avisene inviterer til å sende inn bilder av nyheter og ellers tipse om viktige ting som skjer. At innhold er blitt viktigere enn form ser man tydelig ved at mobilbilder av dårlig teknisk og komposisjonsmessig kvalitet dominerer skildringer av hendelsesnyheter.

Å sette dagsorden i sosiale medier

Når fundamentale omveltninger skjer, vil den fremsynte redaksjon naturligvis forsøke å tilpasse seg på flere måter. Et resultat av dette har vært å benytte sosiale medier til å distribuere saker fra egen nettavis for å få økt trafikk. I utgangspunktet er slik distribusjon push-strategi.

Men: Dersom man får publikum til å dele saken med sine venner, kan en viral spreding oppstå. Om saken fenger kan antall klikk til nettavisens landingsside ta fullstendig av og man er plutselig over i en pull-effekt hvor leserne som masse oppsøker saken av egen nysgjerrighet for å få oppfylt et scenario.

Å skulle skape klikkvinnere i sosiale medier vil nødvendigvis påvirke journalistenes prioriteringer. Man må velge tematikk som fungerer etter hensikten, og teaserne må vinkles slik at de fenger på en troverdig måte. Slik påvirker publikum, kanskje på en ubevisst måte, hvordan redaksjonen prioriterer.

Featured image
De etablerte mediene distibuerer ofte sine egne saker på sosiale medier for å få økt trafikk. (Skjermdump fra Facebook)

Kan redaksjonene sette dagsorden gjennom sosiale medier? Lite tyder på det. Ikke minst fordi de sosiale medienes natur snur selve det retoriske ethos på hodet: På Facebook og Twitter er enhver bruker sin egen redaktør og setter sin egen dagsorden. De store informasjonssentrene er på mange måter prisgitt hvordan denne prioriterer.

Sosiale medier som leserombud

Bergens Tidende hadde gjennom flere år et eget leserombud i form av en journalist som utelukkende jobbet med publikumskontakt. Meningen var at leseren skulle bli hørt, og at ombudet skulle tale leserens sak inn i redaksjonens prioriteringer.

Kanskje kan man tenke seg at facebooksiden til en redaksjon kan fungere på samme måte. Altså at leserne kan kritisere avisens innhold, kanskje klage sin nød, og få tømt ut sine følelser. Og på denne måten til en viss grad kunne påvirke innholdet. Dette forutsetter naturligvis at redaksjonen følger med og engasjerer seg, slik at siden blir noe mer enn bare en klagemur.

Direkte eller indirekte medbestemmelse

Mye taler for at publikums medbestemmelse over hvilke saker redaksjonen skal jobbe med i størst grad skjer på en indirekte måte. Som beskrevet ovenfor vil de sosiale mediene og deres karakter tvinge journalistene til å prioritere på en annen måte enn før.

Men selvsagt kan også avisene gjennom de sosiale mediene eksplisitt invitere til dialog om hvilke saker redaksjonen skal jobbe med.

Svekket eller ikke?

Uansett hvilken måte det skjer på, har publikum i dag større påvirkning på redaksjonenes prioriteringer enn før. Avisenes dagsordenfunksjon er definitivt svekket. Særlig når det gjelder nyhetsjournalistikken. Bloggverdenen har dessuten åpnet muligheten for kommentarstoff utenfor redaksjonene, slik at også denne sjangeren får konkurranse.

Featured image
Tilhører denne pressefotografen en svekket rase? (Selvportrett, Egill J. Danielsen)

Om samfunnsrollen generelt er svekket i like stor grad som dagsordenfunksjonen er kanskje ikke sikkert. Fremdeles fungerer de tradisjonelle mediene som vaktbikkjer. Og fortsatt bjeffer de høyt. Den gravende journalistikken kan de sosiale mediene heller ikke erstatte.

Det som kanskje svekker de tradisjonelle mediene sterkest er leserflukten. Papiravisenes opplag faller år for år. Folk bruker stadig mer tid på nett. Nettavisene står i dag lesermessig relativt sterkt, men sliter med å tjene penger. Faktakunnskap finner man lett andre steder på nettet. Nyheter dumper man stadig borti i de sosiale mediene.

Medievirkeligheten er i rask og voldsom endring. Dette vil neppe stoppe. Ingen kan vite sikkert hvor det bærer hen. Bare fremtiden kan gi svar på hvordan det vil gå med de tradisjonelle, profesjonelle redaksjonene.

Slik kommuniserer Nordea.no med kundene sine

(Bloggoppgave 3)

Hvilke virkemidler bruker Nordea for å kommunisere med besøkende på nettsiden sin?

For å svare på dette spørsmålet må vi først tenke litt over hvem som er målgruppen til banken Nordea sin nettside: Er det personer på jakt etter siste nytt om renteutviklingen? Er det folk som vil ha tilbud på husforsikring? Eller er det mennesker på jakt etter et billig boliglån?

Jeg har allerede mer enn antydet det i tittelen på dette blogginnlegget: Ut fra nettsidens innhold og utforming fremstår hovedmålgruppen som Nordeas kunder. Hovedsakelig bankens eksisterende kunder, men i noen grad potensielle fremtidige kunder.

Featured image

Uten at jeg har statistisk belegg for det vil jeg anta at så mye som 80-90 prosent av de besøkende er etablerte kunder av banken. Nordmenn bytter ikke bank ofte. Tenk selv: Hvor ofte er du inne på en annen banks nettside enn din egen?

Uten at jeg har tallmessig belegg for dette heller, vil jeg tro at det store flertallet av besøkende har oppsøkt nettsiden ved å taste nordea.no i url-feltet eller via lagrede favoritter i nettleseren. Nettsiden består for det meste av pull-informasjon og brukeren har altså oppsøkt framsiden direkte.

Bruker har dermed klare forventninger til hvilke behov nettsiden skal oppfylle, og da blir det Nordeas jobb å oppfylle disse brukerdefinerte ønskene.

Ulike scenarier

Det brukeren kommer til nettsiden for å gjøre kalles scenario. De handlingene som de fleste brukerne kommer til å utføre kalles A-scenarier og omfatter gjerne 80 prosent ærendene. Det er derfor viktig at disse handlingene har tydelige knapper og god plassering på framsiden, slik at brukeren finner dem med et raskt blikk.

Typiske A-scenarier på Nordea.no:

  • Logg inn-knappen oppe til høyre. Den kan synes liten og lavt prioritert, men brukes jo av dem som besøker nettsiden oftest; nemlig nettbankbrukerne. De lærer fort hvor den er, selv om den er liten. Dette er det sterkeste A-scenariet.
  • Noen av knappene i øvre høyre sidebar med blant annet kundeservice- og åpningstider-knapp. Dette er svakere A-scenarier.
  • Knappene for valutakurser, lånekalkulator og muligens prislister under det store banner-feltet på siden. Disse er ikke like sterke og grenser muligens mot B-scenarier.
  • Det største, kampanjepregede vinduet oppe på siden. Fordi dette er det eneste stedet som gir forhåpninger om å se noe om rentesatser. Men dette har også karakter av C-scenario (se drøfting lenger nede).
  • Telefonnummeret til kundeservice og annen kontaktinfo er plassert helt nederst på siden. Dette er trolig et A-scenario og burde hatt høyere prioritet i designet. Særlig ille blir dette når siden mangler kontakt-knapp øverst der man forventer å finne den.

Ofte skyldes de siste 20 prosent av besøkende B-scenarier. Altså behov som ikke skal dekkes like hyppig. Siden all visuell kommunikasjon må vektes, er det ikke plass til at alt har like strategisk plassering. B-scenarier kan derfor plasseres på mindre gunstige områder eller bak menyer.

B-scenarier som er viet plass på framsiden:

  • Mange av temaene i hovedmenyen.
  • Knappene for prislister, spør oss, og bli kunde.
  • De store vinduene nedenfor ”bretten” på siden: Som vinduet med teksten Tenk på din pensjon og vinduet for premium-privilegiene.
  • De FAQ-pregede knappene under disse.

(Her kommer bildet en gang til, slik at du slipper å scrolle helt opp for å følge med på analysen)

Featured image

C-scenarier er de tingene som ingen brukere i utgangspunktet kommer for, men som bedriten likevel ønsker å formidle. De skal normalt vies liten og perifer plass på framsiden. C-scenarier som er forretningskritiske kan imidlertid vies mer plass. C-scenarier har ofte en push-agenda og kan noen ganger være kampanjepreget.

Dette er C-scenariene:

  • Feltet med nyheter til høyre litt ned på siden.
  • Kampanjefeltet høyt oppe, som også er det største enkeltelementet på siden: Opplevelsen av at vinduet fremstår som egenreklame taler i retning av C-scenario.
    Men: Innholdet som viser akkurat på dette bildet har både A og B-preg i tillegg. A-preg fordi det synes å være det eneste stedet som antyder opplysninger om rentesatser. (Kundene er naturlig nok svært opptatt av hvor god rente banken kan gi.) Feltet har også B-preg fordi det også er en knapp for å søke boliglån, noe kunden ikke gjør veldig ofte, men som likevel kan være et tydelig scenario.

Triggerord

Her er det viktig å ha pull-tankegangen i hodet: Triggerord er brukers egne ord som han gjerne benytter til googlesøk og som han forventer å finne inne inne på nettsiden. Særlig er det viktig at slike ord er synlig i menyene, men ordene bør gjerne gjentas flere steder på siden, for eksempel i knapper.

Triggerord bør være enkle, konkrete, beskrivende og brukerdefinerte. Slike ord i menyer bør dessuten være selvforklarende og gjensidig utelukkende.

Gode triggerord på Nordea.no er noen av de som finnes i menyene; lån, sparing, pensjon og forsikring. Disse gjør lukten av informasjon sterkere. Ordet kundekonsepter i menybaren er derimot et eksempel på et dårlig triggerord.

Andre gode triggerord er valutakalkulator. Knappen kamuflerer dog dette ordet delvis ved å presente det noe mer uklare ordet reisevaluta i samme knapp. I tillegg til dette, er ordet lånekalkulator også et ord det søkes mye på i Google, altså et godt triggerord.

Nordea.no som landingsside

En framside brukes i liten grad som landingsside for annonser, nyhetsfeed i sosiale medier og for Google-søk. Til det blir en slik side for generell og for lite målrettet. Likevel kan vi snakke om en framside som landingsside for den egenoppsøkende bruker.

Noen av de gode egenskapene denne siden har som landingsside:

  • Luktforsterking: De gode triggerordene på siden oppleves som luktforsterkende. Det vil si at brukeren føler han nærmer seg oppfyllelse av sitt scenario. Man dras mot å klikke på disse ordene.
  • Drivere: Den punktvise layouten med intuitive ikoner til hvert punkt på øvre del av siden drar øyet mot å utforske flere elementer.
  • Hook: Bomben med teksten ”Fra 2,3 % nominell rente” er i brukers øyne noe av det mest relevante en bank kan snakke om. Særlig hvis rentesatsen oppleves som konkurransedyktig. På grunn av innholdet er denne bomben en kraftig hook. Brukeren blir hektet fast og dveler kanskje lenger ved siden enn han ellers ville gjort.
  • Call to action: Knappen ”Konkurransedyktige priser på boliglån med fast rente” er sidens sterkeste konverteringselement. Både for bankens eksisterende kunder og potensielt nye kunder. Ved at brukeren klikker på denne viser han interesse for det viktigste banken driver med, nemlig å låne ut penger.

Nordea.no er en nettside som inneholder mye informasjon og mye funksjonalitet. Foruten hooken og verktøyene valutakalkulator og lånekalkulator er ikke siden spesielt interessant for andre brukere enn bankens eksisterende kunder. For dem som har lojalitet til Nordea oppfyller siden mange av scenariene som kunden måtte ha. Det eneste jeg savner er mer synlig kontaktinfo. Gjerne også en direkteknapp til kundens personlige konsulent i banken.